Norsk Landbruksjournalistlag Kolonihageeieren

Kolonihageeieren - en skapbonde?

Hva er konseptet bak en kolonihage og hvordan fungerer livet der, hvem liker seg i en kolonihage? Flyvertinne, taxisjåfør, sykepleier og elektriker er noen av yrkene som er representert i kolonihagen på Bjølsen. Du har du kanskje sett dem i dokusåpen Kolonihagen på TV2 i mai og juni. Bli med inn i Hjemmets Hagekolonier på Bjølsen, og hils på flyvertinnen som har funnet sitt paradis. Ikke i Portveien 2 som ligger et steinkast unna, men Portveien 22.

Flyvertinne og kolonihageeier
Et besøk hos flyvertinne Hege Bugge ga svar på mye. Oppfatningene og mytene jeg hadde om flyvertinneyrket slo dermed sprekker. Her sto vi foran en jordnær person, fullstendig fri for eimen av dyre parfymer, lange lakkerte, feilfrie negler og høyhælte sko. Hege har ventet i ni år på å få tildelt en parsell i denne hagen. Hun bor like ved kolonihagen. Arbeidet som flyvertinne betyr flere dager hjemmefra i slengen, men også noen sammenhengende dager fri og da tar hun den korte sykkelturen til kolonihagen.

Flyvertinne Hege Bugge får god hjelp av pappa Glenn Bugge både til oppussing av hytta og til hagearbeidet i sin kolonihage. Foto: Sølvi Svendsen

Hytta hennes er 18 kvadratmeter og med en stor terrasse i tillegg, parsellen er på 171 kvadratmeter. Hun flyttet inn våren 2009 og har allerede gjort en rekke forandringer. Inni hytta har hun malt tak og vegger og gulvet skal slipes. Hytta skal males eplegrønn utvendig og planter skal det være overalt.

– Jeg har gledet meg så lenge til å få kolonihage og når jeg kommer hit, glemmer jeg alt annet, sier hun. Det viktigste er å komme ut i det grønne, da slapper jeg virkelig av, sier hun. Hytta mi ligger slik at jeg har sol hele dagen. Jeg steller med plantene mine, stikker innom andre i hagen og får besøk av gode venner og slik nytes sommerkveldene, sier hun.

Hvordan kan en flyvertinne ha interesse for ”haging”, tenker jeg, men Hege liker å se at ting vokser og gror. Etter hvert kommer det fram at Hege nok ikke er helt uten grønn påvirkning hjemmefra. Det skjønner vi når pappa Glenn Bugge dukker opp i bakgrunnen. Han har en frodig hage og dyrker det meste, og har vært leder for det lokale hagelaget på i Rjukan.

Hyttene
Hyttene er en sak for seg, de fleste er gamle og noen få er nyoppsatte. Enkelt hytteeiere har vært nøye med at hytta skulle beholde særpreget fra den gang den ble satt opp. Noen har modernisert gamle hytter og noen har bygget helt nytt. Ens for alle hyttene er at de ikke får bli større en 40 kvadratmeter inklusiv bod og veranda. Det gjør at de små hyttene virker intime, uhøytidelige, inviterende, en får lyst til å gå inn i hver og en for å treffe den som bor der og se hvordan planløsning og innredning er organisert.

Hagene
På Hjemmets Kolonihagers internettsider står det å lese: ”Hjemmets Kolonihager ligger på Bjølsen, mellom Voldsløkka Idrettsanlegg og Bjølsenparken. Det var direktør Ole Sundø for ukebladet «Hjemmet», som tok initiativet til opprettelsen av hagen i 1912. Derav navnet Hjemmets Kolonihager. Området var en del av Bjølsen gård, som Sundø fikk bygslet.”

Hagene eller parsellene, ble anlagt med tanke på familienes økonomi og helse. Hver lille flekk av de 200-300 kvadratmeter store parsellene ble dyrket med grønnsaker, frukt og bær. I seinere tid har prydplanter og plen gjort sitt inntog, men det er fremdeles flere som dyrker sine grønnsaker og frukt med god avling. Av de eksotiske artene kan druer og fersken nevnes. Ingen trær får bli mer enn fire meter høye, da må de beskjæres.

Byen er ikke langt unna, men Bjølsenparken like ved og godt med sol på dagtid gir et pustehull i byen. Hyttene varierer i utseende, størrelse, farge og graden av vedlikehold og er utrolig sjarmerende.Foto: Sølvi Svendsen

Lave priser og lange ventelister
En hytte kan ikke koste mer enn 220 000 kroner selv om standarden er høy. Hytter går også for lavere priser og nedre grense er 5000 kroner. Innsats med vedlikehold og utbedring får man altså ikke igjen for, slik man er vant til ved et vanlig boligsalg. Jorda leies av kommunen og medlemskontingenten ligger på 3 500 til 7 000 kroner.

Hyttene kan beboes i perioden april til oktober. I Oslo er det i alt ni kolonihager med hytter i Oslo: Etterstad, Hjemmet, Rodeløkken, Sogn og Solvang 1-5. Disse hagene har fra 45 til 204 parseller med til sammen 1096 parseller. Ventetiden er lang, normalt er det 7-15 års ventetid litt avhengig av hvem den aktuelle hagen vil ha inn. Noen hager har lite barnefamilier og prioriterer disse ved tildeling, mens andre har nok barnefamiler og tildeler ledige parseller til enslige eller par uten barn. I 2009 var det i underkant av 1 500 som sto på venteliste for tildeling av parsell i Oslo. Dette ”trøkket” av folk som vil dyrke jorda i dette konseptet bare vil fortsette i framtida. Slektskapet mellom denne bybonden og den profesjonelle på landsbygda er kanskje ikke så fjernt likevel.

Åpent for publikum
Hjemmets Kolonihager på Bjølsen er åpen for publikum. Som gjest kan du besøk parken i tiden 1. mai til 1. oktober hvor to porter er åpne i tidsrommet 0800 til 2100. Det er vel verdt et besøk å titte på alle de forskjellige hyttene, for der finnes det utrolig mye kreativitet, men også om du er hageinteressert. Stikk innom kafeen som er åpen 1200-1500 på søndager i sesongen.

Les mer på Hjemmets kolonihager

Av: Sølvi Svendsen, Hageselskapet (24.08.2010)
Tilbake til nyhetsoversikten