En hel dag var satt av til arrangementet som foregikk rundt Lahti. Det startet med omvisning og prøvesmaking hos Teerenpeli, Finlands nye og hittil eneste whiskeyprodusent. Første årgang finsk single malt whiskey produsert av byggkorn fra 2004, eller lagret kun fire år. Det betyr ytterligere fire år igjen til salgbar vare. En kan dermed trygt si at landbruksjournalistene som vanlig var tidlig ute.  

Etter nok en omvisning og en varm lunsj hos det skotskeide bryggeriet Hartwall (snart solgt til Heineken) fikk vi servert fire interessante foredrag om bioenergi. Det vil si dette foregikk på finsk, men vår svensk/finske journalistvenn Anna oversatte hovedpunktene til den danske og norske utsendingen (svenskene var ikke der).

Dagens absolutte høydepunkt var jubileumsmiddagen på gårdsrestauranten Hollolan Hirvi utenfor byen. I dette området finnes de eldste spor etter mennesker i Finland. I rundt 10000 år har det bodd mennesker her. I nesten alle disse årene har jakt på først reinsdyr og så elg vært hovednæringen. Hirvi betyr nettopp elg.

Kjelleren i gårdens gamle 1800-talls fjøs var gjort om til restaurant. Og de rundt 60 gjestene var dresset opp i klær fra 50-tallet.

Den norske utsendingen hadde finske damer til bords. Om de representerte gjennomsnittet for finske kvinner i organisasjonen vet vi ikke. Men de startet begge nesten alltid dagen med havregrøt og tyttebærsyltetøy. De tok badstubad i vedfyrt badstu og spiste masse elgkjøtt fra egen familieskog (ikke gjør som undertegnede og spør hvor mye skog de eier, det spør man ikke om i Finland).

Hovedretten denne kvelden var også nettopp elgkjøtt, stekte rødbeter marinert med honning pluss kantarellsaus. Men før vi kom så langt var vi gjennom en forrett av nytrukket isgjedde på rugbrød med tyttebær. Dette ble fulgt opp med løk- og potetsuppe til mellomrett. Etter elgen ble servert en mellomrett av råmelksost før det hele ble rundet av med krem og blåbærkake med innhold av søt rug.        

Til drikke fikk vi finsk jordbærvin, eplevin og seinere multevin. De som foretrakk øl kunne velge mellom lyst rådyrøl eller mørkt elgøl fra gårdsrestaurantens eget mikrobryggeri.

Finnene klarer å få fram både muntre, kjernesunne borddamer og de deiligste retter og drikker ut av sine store skoger. Og om de er litt missunnelige på oss nordmenn er det trolig mer fisken enn oljen vi har.