I Belgia er keisersnitt på kyr en selvsagt del av veterinærenes arbeid. 70 prosent av alle kalver av rasen Belgisk Blå, blir forløst med keisersnitt. Et keisersnitt koster 100 euro (ca 850 kroner). Når den prisen settes opp mot verdien av kalven, er det ingen tvil om hva man gjør.
Dette er blant det man får vite når man, sammen med avls- og organisasjonsfolk, veterinærer og dedikerte BB-oppdrettere, besøker gården til Christian (far) og Laurent (sønn) Leleux, i provinsen Hainaut noen mil sør for Brüssel.
Gården er en av de mest kjente i BB-kretser, og kan presentere mange ”store” navn på både kyr og okser. På denne gården har de drevet BB-avl i tre generasjoner og de oppnår gode resultat på sine dyr. De selger okser. De selger også embryo. På spørsmål om hva de legger vekt på i avlsarbeidet svarer de størrelse, kvalitet på kjøttet, evne til å vokse, appetitt, dødelighet ved fødsel. De inseminerer selv. På gården er det totalt ca 300 dyr. Av disse 80 holsteinkyr for melkeproduksjon. Holsteinkyr blir også brukt til å legge inn embryo. Disse kalvene blir også tatt med keisersnitt.
Det er dobbeltmuskulaturen som er karakteristisk for rasen. Foto: Aud Klingen Sjøvik
Jordvegen er på 850 mål, 350 mål gress, 100 mål hvete, 150 mål mais til silo, 40 mål raigras, 50 mål sukkerroer og 60 mål potet. Far Christian startet som bonde i 1976, da med 250 mål jord og 60 dyr av rasen Belgisk Blå. Sønnen Laurent kom med i drifta i 2003.
Var både melk- og kjøttrase
Leleux er svært opptatt av å rendyrke kjøttfesiden av rasen. Rasen var opprinnelig en melk-kjøttrase. På begynnelsen av forrige århundre skjedde en naturlig mutasjon som ga et gen som gir økt muskelvekst. Det er denne mutanten som er blitt reindyrket. Fra 1960-årene har dobbeltmuskulaturen vært karakteristisk for rasen. Det er altså ikke snakk om genmanipulering slik enkelte sier, men avl på en arvelig misdannelse. Vanlig vekt på en BB-okse er mellom 1100 – 1250 kg, men det er slett ikke uvanlig med okser på over 1300 kg. Når rasen vinner stadig nye markeder, henger det sammen med at nedskåret andel av slaktet utgjør 80 – 85 prosent.
Halvparten av den belgiske storfebestanden er i dag Belgisk Blå. Det vil si over en million dyr. Men rasen vinner stadig nye markeder utenfor Belgia. Dyrevernlovgivningen i Norge og Sverige hindrer rasen i å kunne brukes. Sveriges medlemskap i EU synes imidlertid å gå utenpå Sveriges nasjonale dyrevernlovgivning og det er i dag dyr av Belgisk Blå i Sverige. Norges EØS-medlemskap har også satt Norge under press og rasens talspersoner uttaler liten sans for den norske holdningen til Belgisk Blå.
Rasen blir i dag også benyttet i krysningsavl med melkeraser, for eksempel holstein, over hele verden. Belgia eksporterer nærmere halvannen million sæddoser, for en stor del til bruk i krysningsavl. Denne kryssavlen blir forklart med at den gir både en helsemessig gevinst og bedre økonomisk utbytte ved bedre klassifisering av slakt fra holsteindyra. Det nye klassifiseringssystemet ”SEUROP” har vært viktig drivkraft for slike krysninger. I BB-kretser snakker man om en merverdi på 200 euro (ca 1700 kroner) pr holsteinkalv med BB som far.
Både kjøtt og melk
Rasen var altså opprinnelig en melk-kjøtt-rase. I utgangspunktet var det ikke lagt spesiell vekt på kjøtt, nettopp på grunn av faren for vanskelig fødsler. Men, som det ble sagt, markedet krevde mer kjøttfylte dyr. På 60-tallet begynte de store dyra, det vi i dag tenker på som typisk BB-okser, å prege avlsstasjonene, og kjøtt og muskler ble sentrale avlsmål. Rasen fikk navnet Belgisk Blå og egen stambok i 1973. Fra da av gikk avlsarbeidet i rasen i to klart adskilte retninger, ren kjøttrase og melk-kjøttrase. Melkekyrne innen rasen er genetisk sett identiske med kjøttfetypene. De er registrert med en melkeproduksjon på mellom 4 og 6000 kg. I dag benytter ca 150 brukere Belgisk Blå i melkeproduksjon, og det synes å være økende interesse også for BB i melkeproduksjonen.
Men det er nok først og fremst kjøttproduksjon man i dag tenker på når det gjelder BB. Rasen har utviklet seg mot stadig større muskelmasse. I avlsarbeidet legges det vekt på å utvikle viktige muskegrupper. Rasen har i dag 16 stambøker, i Europa, Amerika, Asia og Australia. Rasen er karakterisert med tre farger: hvit, blå og svart.
Sår fra keisersnitt. Foto: Aud Klingen Sjøvik
Tre ganger mer verdt
En BB-kalv av kjøtttypen kan bli opp til tre ganger så verdifull som en ”ordinær” kalv. Det innebærer at bonden for å sikre seg at kalven overlever fødselen, benytter veterinær for keisersnitt.
Det er ca 2000 besetninger med BB i Belgia. 90.000 registrerte kyr og 2500 registrerte okser utgjør stammen i avlsarbeidet.
I dag spiser gjennomsnittsbelgieren 20 kg storfekjøtt. 75 prosent av dette kommer fra BB. Men Belgisk Blå der kalver fødes med keisersnitt, er ikke tillatt i økologisk produksjon.
Keisersnitt og antibiotika
Å være fra Norge sammen med entusiastiske BB-folk kan være en utfordring. Det er liten forståelse for at Norge ikke tillater rasen. Da man peker på begrep som dyrevelferd og naturlig kalving kontra keisersnitt, får man et spørsmål tilbake om naturligheten ved at ei ku melker 50 kg om dagen.
- Keisersnittet er gjort på 20 – 30 minutter, så er kalven ute.
- Hva med komplikasjoner?
– Det ser vi svært sjelden. Dyra blir godt vasket med antibiotika både før og etter, er svaret.
På gården til Leleux har kyrne i gjennomsnitt tre keisersnitt i karrieren. Praktisk talt alle kalver blir født ved keisersnitt. For hele den belgiske populasjonen av BB blir 70 prosent av kalvene født ved keisersnitt.
