NLJ-logo
This text is replaced by the Flash movie.
Gresskar til nytte og nytelse

Gresskar er en meget allsidig kulturplante. Slekten inneholder plantearter som nyttes til grønnsaker, som fôrvekst eller som prydplante, som medisinplante, til krydder og ikke minst til dekorasjon.  I grenseområdene mellom Østerrike, Slovenia og Ungarn foregår det en spesialproduksjon av gresskar som har blitt en viktig lokal næring. Her utvinnes det en eksklusiv matolje fra frøene.

 

Styria-provinsen med Graz som ’hovedstad’ i Sørøst-Østerrike har spesialisert seg på å produsere gresskar og produkter basert på gresskarfrø. Produksjonen er lett synlig p.g.a. stort arealbruk og fagerike frukter – i alle fall om høsten. Det brukes frørike sorter av Cucurbita pepo, gresskarfrukter som i september samles og transporteres til fabrikkene hvor frøene vaskes ut og avskalles. Det går med 2,5 – 3 kilo frø til en liter av matoljen Steirisches Vollkernøl – et produkt som uten noen tilsetningsmidler har en holdbarhet på 1,5-2,5 år.

 

Steirisches Vollkernøl

Matoljen er basert på kaldpressing av ristede gresskarfrø, som er dyrket økologisk. Denne oljen har en særegen nøtteaktig smak og er tradisjonelt brukt i matlaging i dette området – siden 1600-tallet. Etter hvert har denne oljen blitt et ’livsstilsprodukt’, dvs. at den brukes og nevnes i menyene av de beste restaurantene og i gourmet-oppskrifter osv. i hele Europa. Grunnen til dette skal være den unike smak og aroma som denne oljen har, en nøtteaktig smak som gir en spesiell touch til maten – som gourmene kjenner igjen. Kanskje også i tillegg dyktige reklamefolk. Den omsettes også som et helsekostprodukt.

Oljen er tykk og mørkegrønn og fremstilles ved pressing og filtrering av avskallede gresskarfrø som på forhånd er svakt ristet (roasted). Når den brukes til matlaging blandes den ofte halvt med eks, olivenolje, pga sin robuste smak. Og den har et vidt bruksområde, til salater, desserter, supper, ost, og i tillegg setter den en fin farge på retten. Steirsches Vollkernøl Styria er et beskyttet opprinnelsesmerke. I tillegg har hver flaske et eget ID-nummer som gjør det mulig å spore produktet tilbake til gresskarprodusenten.

 

Innholdsstoffer

Gresskarfrø blir i mange land betraktet og bruks som helsekost. En av årsakene er kanskje at frøene inneholder opptil 50 % fet olje som i hovedsak består av ’gode’ fettsyrer som Omega-6 og Omega-9. Disse bidrar til å redusere kolesterol og fettavsetningene i blodårene. Frøene inneholder et glykosid (cucurbitin), karotenoider og mineraler inkl. selen, sink, kalsium, kopper, jern, mangan, fosfor og kalium

Studier har også vist at frøene har et ekstra høyt innhold av E-vitaminer og antioksidanter, et innhold som følger med over i oljen.

 

Naturmedisin

Gresskarfrø inneholder i tillegg glykosidet ’cucurbitin’ som antas å være årsaken til at frøene i folkemedisinen er brukt som medisin mot innvollsparasitter. Denne bruken bygger på den tradisjonelle anvendelsen blant innfødte i Nord-Amerika, en bruksmåte som raskt ble adoptert av både europeisk og kinesisk urtemedisin straks gresskar ble kjent hos oss i det 17. århundre.

Gresskarfrø er kanskje også det mest brukt naturmiddel mot godartet prostataforstørrelse. En av årsakene kan være det store innholdet av sink som antas å hindre det enzymet som konverterer testosteron til dihydrotestosteron (DHT), som er det hormonet som medvirker til overproduksjon av prostataceller. Både frø og olje kan nyttes, for eksempel er to spiseskjeer gresskarfrø to ganger daglig eller 2-4 ml olje per dag brukt som standard kosttilskudd av helsebeviste personer i mange land.

 

 

 

T.v. "Steirisches Vollkernøl" er et beskyttet opprinnelsesmerke for gresskarfrøolje. T.h. Gresskarfrø blir i mange land brukt både som helsekost og naturmedisin og kan kjøpes i dagligvareforetninger også hos oss.  Foto: Even Bratberg

Både innholdsstoffer og mengde frø varierer mellom de forskjellige gresskartyper. Bildet viser gresskartypen som blir brukt til produksjon av gresskarfrø og pressing av matolje. Foto: Even Bratberg


Av: Even Bratberg (01.02.2009)
Tilbake til nyhetsoversikten

 Copyright ©  Norsk Landbruksjournalistlag - post@nlj.no